Vandring på bre

Vandring på isbre kan være utfordrane og forbunde med livsfare. Et taulag kan einten nytte vandremetoden eller klatremetoden for å ta seg fram på bre, kva metode som vert nytta er avhengig av kor vanskelig og farlig terrenget er å forsere. Vandremetoden vil seie at alle i taulaget heile tida bevegar seg med løpandes sikringar, mens i klatremetoden er det bare ein i taulaget som kan bevege seg til ein kvar tid.

Dersom ein i taulaget faller og skir ned i ei bresprekk på blåisen, har resten av teltlaget ingen problem med å dra han/hun opp igjen med handmakt. Om ein i taulaget faller ned i ein sprekk på snødekt bre, kan det være vanskelig å dra opp personen, fordi tauet kan kile seg i snø-leppa. Dersom dette skjer kan ein nytte forskjellige metodar for å få personen opp, i denne bloggen skal eg gjære rede for hjelpe-talje metoden (Haslene, 2008):

• Nr 2 i taulaget må: avlaste tauet med ein isskrue som er festa i tauet via ein klemknute og ein slynge.
• Den siste i taulaget bevegar seg frem langs tauet.
• Siste mann setter ned ei isskrue
• Siste mann lagar ein dobbel 8-tallsknute og fester denne i ein carabiener som festes i issruen.
• Siste mann fester ein carabiner i tauet, og senker den ned til den som skal reddast.
• Den som skal reddes fester carabineren i sentralløkka og strammer inn på klemmknuten etterkvart som han blir heist opp

Brekurs i Jostedalen - før turen

No er vi veldig klare for tur til Jostedalen for å lære om bre. Vi skal gjennom eit fem dagars innføringskurs i bre. Kurset skal gi oss kvalifikasjonar til å reise på bretur med andre med lik kompetanse. Vegleiarane på turen er Vegard Væreide, Lena Dalh, Jostein Aasen og Marit Svartstad Andresen. 

Målsettingen med undervisninga i Jostedalen er:

•  Gi en innføring i brevandring
•  Taulagsvandring og vandring i brefall
•  Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern
•  Kjennskap til metoder for redning fra sprekk på blåis eller snødekt bre.
•  Etter endt undervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen med    andre med tilsvarende bakgrunn.

I tillegg til den praktiske undervisninga på breen skal vi ha nokre teoriøkter på campingplassen.Det er meldt ein del regn, men vi skal bu i campinghytter, så det går nok veldig fint. Ser fram til ein kjempe fin tur!

På tur i høstfjellet

Då var det klart for ein ny tur med glade frilufslivstudentar! Turen gjekk frå Grinde i leikanger og over til sogndalsdalen. Vi planla å bruke 5 dagar på turen. Dei første 3 dagane var heile klassa samla, mens dei siste to dagane skulle planleggast og gjennomførast gruppevis.  Gruppa besto av meg, Lars, Sara og Sigrid.

Måla for turen var:

• Basisfriluftsliv med vekt på ferdsel i høyfjellet, vandring, leirslaging, bekledning, telt, pakking av sekk og annet.
• Innføring i orientering og veivalg i høyfjellet
• fjellflora og naturkjennskap generelt for friluftslivsveiledere.

Dei første tre dagane brukte vi til å forflytte oss frå Grinde til Nyastølen i Henjadalen. Desse dagane var det botanikk og naturkjennskap som stod i fokus.


Vi var så heldig å ha med Odd Lenart og botanikaren Anders Vollan som vegleiarar dei første dagane. Undervisninga i fjellflora og naturkjennskap gjekk føre seg mens vi forflytta oss. Møtte vi på interessante blomster, lav, mose, starr eller andre vekster, stoppa vi opp for å høre kva artig informasjon eller historier Anders og Odd lenart hadde på lager.

Ruta, leirplassar er merka med rødt.

Gruppa vår bestemte seg for å gå via blåfjell til Hodlekve i sogndalsdalen. I form av samtaler og quiz forsatte vi å jobbe med fjellflora og naturkjennskap. I dei siste to dagane jobba gruppa meir med basisfrilustsliv og orientering. Gruppa fekk dermed moglegheit til å skaffe eigne erfaringar og reflektere over desse.

Høst er sopptid, og det var stedvis mykje sopp i fjellbjørkeskogen. Sopp er god mat på tur, men det er viktig å velje riktig sopp. I Noregs sopp og nyttevekstforbund har definert 5 soppar som kan reknast som sikre soppar. Desse blir rekna som sikre fordi det er vanskelig å forveksle med giftige soppar.

1. Kantarell
2. Matblekksopp
3. Fåresopp
4. Mat riske
5. Piggsopp

Den finnes mange giftige sopper i Noreg. Mange kan gi alvorlig forgjifting, men det er bare fire sopper som blir rekna som dødlige:

1. Spiss giftsslørsopp
2. Butt giftsslørsopp
3. Grønn fluesopp
4. Kvit fluesopp

I lia mellom Nyasølen og Vetle trastdalsvatnet var det store mengder ekte kantarell. Kantarellen stekte vi i smør og krydra med salt og pepper,dette var veldig godt og kan absolutt anbefalast!

Kjennskap til naturen er ein viktig del av mitt friluftsliv.Spor og sporteikn gir både innsikt dyrs adferd og samspillet i naturen. Artige historiar, bruksområder og  lokale namn på plantar og kan være nyttig i vegleiingssamanheng. Naturkjennskapen kan taskat fram i høvelige situasjonar, slik at vegleinga blir meir interessant. Til dømes kan ein fortelle ei artig historie om fjellmarikåpe eller islandslav mens ein ventar på ein turdeltakar, då vil ein flytte fokuset vekk frå at ein ventar på nokon og over på noko positivt.